Reiseblogg fra Travellerspoint

Laoshi L'Orsa ruller videre

Det å være lærer har merkelig nok blitt en hverdagslig affære her i Kina. To uker har blitt brukt på å lære bort en sang til mine noe tonedøve elever. Jeg valgte Call me maybe av Carly Rae Jebsen. Den herlige sang med video
Call me maybe?

Call me maybe?

Dette syntes jeg var en strålende ide med tanke på kinesiske elevers ellers rimelig travle hverdag. Jeg var ikke klar over hvor mye jeg kom til å hate den sangen i ettertid. I utgangspunktet var det ikke yndlingssangen, men det forholdet vi har nå kan sammelingnes med kineseres forhold til bordmanerer. Altså ikke eksisterende. Men vi hadde det gøy med dansing og synging. Har til og med fått flere komplimenter for min sangstemme. Ikke ofte jeg motar den slags luksus, så jeg tar imot alt med åpne armer.

Etter to herlige uker med sang og morro var det på mandag tilbake til virkeligheten og det var bank og penger som sto på timeplanen. Ikke fult så spennende, men som den engasjerte engelsklæreren jeg er gikk det nok greit denne uken også. Timens høydepunkt for elevene var helt klart da jeg hadde med dollar og kroner inn i klassen for å vise frem. Da fikk jeg mitt livs bakoversveis. Jeg har to 20 kroninger med hjemmefra som jeg sendte rundt i klassen slik at de kunne få ta en titt. Som kjent er det et bilde av kong Harald på baksiden av 20 kroningene, noe en av mine elever påpekte. Is this Harald? Forbløffet over hans kunnskap stotret jeg frem et yes. Hvorpå han fortsatte. Og lurte på hva konen til sønnen til kongen het. Jeg svarte Mette Marit. Hvorpå han svarte: She is very beautiful, her son Marius (selvfølgelig med merkelig kinesisk uttale på norske navn) is very handsome. Jeg hadde mitt livs beste øyeblikk som lærer! EN KINESISK 16 ÅRRING SPURTE OM DEN NORSKE KONGEFAMILIEN. ER DET I DET HELE TATT NOEN UTENFOR NORGE SOM HAR KUNNSKAP OM DETTE? JEG ELSKER GUTTEN.

Bank og penge timene mine har gikk rimelig feilfritt. Men nå er det søndag igjen, og imorgen venter atter en mandag. Hvilket betyr at jeg må planlegge en ny time og som er forklaringen på denne plutselige blogglysten. Hva skal jeg gjøre imorgen? Fortsette med penger og bank, er nok svaret. Stakkars elever. Lesson planning

Lesson planning

Her poserer jeg sammen med Jackson, Harald og Arne Birkeland. Elevene har lurt på hvem mannen på 200 lappen er, slik at Arne har forandret seg til Arrnee med engelsk uttale. De lurte på hva han var berømt for, hvorpå jeg svarte at han var forsker. Selvfølgelig kom oppfølgingsspørsmålet: Hva forsket han på? Jo, han forsket på nordlys. Ønsker alle som skal forklare nordlys til kinesere lykke til. Hatten på bilde er forresten mitt nyeste innkjøp. En papirhatt som utvider seg, dermed er det den eneste hatten jeg har funnet i Kina som faktisk passer. Meget fornøyd.

Vil også meddele at min leppe er tilbake til normalt etter et uheldig myggstikk for noen uker siden. Myggstikk

Myggstikk

Botox skal visst være billig i Kina, lurer på om jeg skal ta meg en tur til "The one and only good beauty hospital in Hefei" for å få fyldige lepper en gang for alle. Vet ikke helt om det er navnet på klinikken eller en slu markedsførings strategi.
Mr. Chemistry Teacher

Mr. Chemistry Teacher

Burde kanskje spørre denne karen om hjelp. Jeg husker ikke navnet hans, beklagelig nok. Slik at han går under navnet Mr. Chemistry Teacher. Blir litt dumt å spørre etter 2 måneder: Du, hva var det egentlig du het igjen?

Skrevet av superhanske 05:26 Arkivert i Kina Kommentarer (0)

Arbeidernes dag og litt til

Første mai er flott i Kina som i resten av verden. I Kina har de hele tre dager fri i forbindelse med ferie. Men som all annen ferie i Kina kommer det med en bismak, du må gjøre opp for ferien helgen før og etter. Denne ferien tilbragte jeg i Nanjing sammen med Julie min trofaste romkamerat og MAMMA! Min mor hadde tatt veien ned til det fjerne østen for å hilse på sin kjære øyesten! Hun var her litt over en uke og det var veldig hyggelig. Smil

Smil

Her er vi utenfor Zifeng tower i Nanjing som er den høyeste bygningen i Nanjing. Høye tårn er alltid morsomt. Men det er en ting som slår høye tårn. Det er nemlig små fontener utenfor høye bygninger med muligheter for å balansere på kanten. Jeg bor i Kina, og liker å leke med livet. Balanse er en kunst få behersker

Balanse er en kunst få behersker


Til daglig i Feidong får man en del blikk grunnet mitt nydelige utseende, og spørsmål om muligheten for å ta bilde sammen. Men ingenting slår å ha med seg mor på tur. Hennes nydelige blonde hår tiltrekker seg oppmerksomhet fra en annen aldersgruppe enn det jeg tidligere har vært vant til. Hei hei

Hei hei


Jeg så på meg selv som min mors personlige guide under hennes opphold i Kina. Derfor bestemte jeg meg for å være litt kulturell for syns skyld slik at vi besøkte flere attraksjoner. Som et Konfutse tempel som vistnok skal ha vært sentrum for konfutsiansk filosofi i flere hundre år. Statue

Statue

Vi dro også innom Nanjing Massacre memorial hall. Som er et museum om Nanjing massakren som japanerne foretok under andre verdenskrig. 300 000 sivile ble drept og enda flere voldtatt og merket for livet. Kinesere er som kinesere flest, de er avhengige av smart telefonene sine som det enten skal spilles på med høyest mulig lyd eller prates i høyest mulig. Man skulle tro at disse vanene ble lagt igjen utenfor, men nei. Du kan ta en kineser ut av Kina, men ikke Kina ut av kineseren. Hvis vi hadde oppført oss på samme måte på utallige barneskoleturer langs Ankerveien og opp til krigsminnesmerkene på Ila hadde Ragnhild flådd oss levende, akkurat på samme måte kinesiske lærere flår elevene sine når de presterer dårlig på eksamener.

Etter museumstur hørte jeg Maos frie natur formelig rope på meg. Slik at jeg bestemte at vi skulle finne gondolen opp til Purple Mountain, som er et stort skogsområde midt i Nanjing. Med en fjelltopp på hele 447 moh. Som er barnematen i forhold til Tjæregrashøgda (Bærums høyeste punkt, til informasjon for uvitende lesere) på hele 485 moh. Skal ikke skryte på meg at jeg gikk til toppen, jeg var på desperat leting etter gondolen opp til toppen. Men kartkunnskapene er ikke helt på topp, holdt kartet i en merkelig vinkel slik at landskapet så merkelig ut. Noe som resulterte i en 4 timers lang trasking i skogen uten peiling på hvor vi var med en tørst og blid mor på slep. Imponert over innsatsen hennes.Skogtur

Skogtur

Jeg hadde som alltid humøret på topp der jeg trasket i vei.
Solen er din fiende

Solen er din fiende

Vi fant endelig frem til gondolen, som viste seg å være en gammel og treig stolheis. Nordmenn og kinesere er forskjellige, mens jeg og min mor satt og utnyttet hver eneste solstråle på vei opp og ned gjemte kineserne seg for sola. For sola er din værste fiende.

Etter enda en natt på vårt herlige luksushotel måtte vi dra hjem til kjære Feidong og Shenquan middle school. Smil i rulletrappen

Smil i rulletrappen

Rulletrappen var lang og kul på Nanjing nan (sør Nanjing togstasjong). Det er den største togstasjonen jeg har vært på. Den lignet på en flyplass med diverse kiosker og butikker. Men en ting de hadde glemt i utallige kiosker og butikker var vanlig flaske vann. De hadde bare obskure kinesiske drikkevarer som grønn te, kaffe latte, cappucino og forskjellige juicer. Dette kan kanskje høres fristende ut, men da vil jeg anbefale å dra til Kina og faktisk smake på djevelskapen før dere dømmer meg.

Mamma ble enda et par dager og hun fikk oppleve sin øyesten i undervisningssituasjon og forskjellige kinesiske delikatesser. Som blant annet hot pot på vår faste hot pot restaurant. Kan melde om at det falt i smak hos fru L'Orsa. Hot pot

Hot pot


Endelig var det helg igjen og jeg var så heldig å få fri lørdag og søndag. Merkelig? Da vil jeg vise til starten av innlegget der jeg fortalte om at man må "betale" tilbake fridager til arbeidsgiver. Siden hellet var ute kunne jeg ta med min mor til Hefei og vise henne den nydelige byen og introdusere henne for enda flere delikatesser.
MIDDAG

MIDDAG

Japansk suppe

Japansk suppe

Som blant annet dumplings på det første bildet og japansk suppe/hot pot på det andre bildet. Veldig godt, som alltid.
Job tiring mask

Job tiring mask

Livet som engelsklærer kan være strevsomt, derfor er slike hendelser, som kvalitetstid med mams gull verdt. Og hva passer vell bedre enn en annsiktsmaske? Det eneste problemet at det var en maske med blekende effekt. Merket ikke den store forskjellen da slike produkter sjelden virker, heldigvis.
Ærbødigst Lord Bao

Ærbødigst Lord Bao

Lord Bao, Hefeis beskytter ble besøkt.
STILIG

STILIG

Kinesiske hårspenner ble kjøpt inn og benyttet. Familiebilde

Familiebilde

Familiebilder ble tatt. Må si jeg er meget takknemlig for at denne bestefaren tvang meg ned på huk for at jeg skulle foreviges sammen med hans to søte barnebarn. Blinkskudd

Blinkskudd

Jeg skulle bare skyte noen balonger før jeg måtte si farvel til mamma neste dag. Det var veldig hyggelig med besøk, fikk også bekreftet at jeg ikke savnet henne altfor mye og at jeg skal kunne overleve de siste 71 dagene før jeg ser henne igjen. Ja, jeg har nedtelling. Norge er et mål fjern i horisonten, som jeg ikke er helt sikker på om jeg gleder eller gruer meg til skal nås. For jeg har det helt fantastisk i Kina og liker landet bedre og bedre selvom det byr på sine egne problemer. Har samme forhold til Kina som jeg har til Even. Noen ganger elsker jeg det og har det superflott, mens andre ganger kan det bli litt mye og det kan irritere meg med de merkeligste ting. Men jeg trives og er glad i både Kina og lillebror.

Skrevet av superhanske 04:43 Arkivert i Kina Kommentarer (0)

Suzhou!

Har igjen fått klager på bloggingen min, noe toppbloggere liker svært dårlig. Denne gangen går klagene på at det ikke skrives ofte nok. Noe som har blitt tatt til etterretning. Siden Aylar er gjenforent med Siba, tenkte jeg at det kriserammede Norge er klar for nok et blogginnlegg.

Jeg har vært på skoletur! Som alt annet i Kina var det en morsom opplevelse. Jeg var faktisk på tur med samtlige 1080 elever, riktignok ikke på engang på samme buss, men alle var på tur til det samme stedet, bare på forskjellige busser. Disse herlige april dager gikk turen til Suzhou! Som er en av de best bevarte historiske byene i Kina. Riktig nok er det ikke mange igjen, da de fleste "forsvant" under kulturrevolusjonen. Suzhou ligger utenfor Shanghai ved Yangtze elvens finalepunkt, fem timer med buss fra skolen. Et morsomt sted, som blir beskrevet som østens svar på Venedig (Venezia red.amn.)
Omkranset av elever

Omkranset av elever

Elever på tur krever selvfølgelig pauser i ny og ne, og hva var vel mer naturlig for disse to guttene enn å spørre sin kjære engelsklærer om et bilde. Det skal nevnes at jeg var i fullt firsprang mot toalettet grunnet en meget overfylt blære. Engelsklærere på tur lærer visst heller aldri, det er ikke smart å hive innpå med vann imangel på annet tidsfordriv. Pubertetsbart

Pubertetsbart

Etterhvert ankom vi endelig Suzhou og de kulturelle aktivitetene sto i kø. Dette er da en av mine elever, husker dessverre ikke navnet hans. Han er superkul, med verdens største smil og pubertetsbart. Dunet på overleppen går L'Orsa junior en høy gang, tror jeg. Har ikke sett min kjære bror på tre måneder, men regner med at det ikke er altfor stor utvikling på den fronten eller at han rett og slett er flinkere til å barbere seg. Legg forresten merke til capsen. Alle fikk utdelt en hver slik at det skulle bli lettere for guiden å holde orden på gruppen sin. Det eneste problemet var at ALLE bussen fikk samme caps, slik at det mistet noe av sin hensikt.
Blomster

Blomster

China'a Vienna

China'a Vienna

De to overstående bilder er fra en såkalt floating village. Jeg fikk ikke helt med meg hva det var, da jeg ble plassert på en buss uten noen andre engelsklærere slik at Yellow Sea (praktelev) ble en meget dedikert guide. Men det gikk litt i ball for han innimellom. Han hevdet at Suzhou var China's Vienna, jeg skjønte ikke helt hva likeheten mellom Wien og Suzhou var, da Suzhou har masse kanaler og gondoler, slik at jeg regner med at det var Venezia han siktet til. Yellow Sea er og blir snill, slik at jeg tilgir han. Verre ble det da han glemte å fortelle meg tidspunktet vi skulle tilbake til bussen fra et tempel, slik at jeg hadde nada med anelse for når vi skulle tilbake. Jeg ante fred og ingen fare, da det viste seg at bussen jeg satt på med hadde dratt og kjørt rundt 10 minutter før de oppdaget at de manglet engelsklæreren. Jeg visste ikke at de hadde dratt, så da når guiden kom løpende inn i tempelhagen og dro meg ut forsto jeg alvoret i situasjonen! Tenk å være guide og miste engelsklæreren!
Laoshi L'Orsa

Laoshi L'Orsa

Fremdeles i Kinas Venezia er læreren et yndet fotoobjekt. Og ja, de har på like klær hele gjengen. Som er klasseuniformen. Heldig som jeg er, hadde nesten alle klassene unntatt den jeg var med uniformer. Slik at det var klin umulig å holde øye med elevene mine for å unngå fadesen med å bli glemt igjen en gang til. Chinese pose

Chinese pose

Båt

Båt

Derfor hang jeg meg på kjemilæreren som sitter forrerst på det øverste bildet. Og vi dro på båttur. Veldig morsomt. Solen er stor

Solen er stor

Solen begynte å gå ned og livet var herlig. Så var det duket for middag! Sultne kinesere tuller du ikke med. På et tidspunkt under middagen sto 7 gutter og kranglet høylytt en oksemuskel, mens alle sammen holdt et fast grep i den med spisepinner. Miss Kong Fu

Miss Kong Fu

Etter middag poserte jeg litt sammen med Miss Kong Fu, som jeg kaller henne. Hun er min dedikerte kinesisk lærer - jeg lærer ikke bare språk. Jeg lærer historie, kultur, hvordan være en god kone samt hvordan finne seg en kinesisk ektemann. Punkt 1 på ekteskapsfronten: Være tynn.

Så på kvelden var det duket for noe ekstravagant. Kjære kjemilærer kom og banket på døren min for å invitere meg med bort til et annet hotel, der blant annet Mr. Bao befant seg. Jeg takket ja, og ble villig med i min hunger på å snakke på engelsk med noen som faktisk forstår mesteparten av det vi snakker om. Da vi kom til hotellet viste det seg at det ikke var den endelige destinasjonen. Da var vi nemlig invitert på middag med blant annet eieren av det største reisebyrået i Anhui provinsen, et ledende reisebyrå i Suzhou samt noen lokale og regionale partipamper. En surrealistisk opplevelse. Generelt området rundt Shanghai er veldig rikt, og siden Suzhou faller inn under området rundt Shanghai var disse meget rike. Det er det mest fancie stedet jeg noen gang har vært! Det var en servitør som sto ved bordet hele tiden og adlød ditt minste vink. Ikke det at jeg utnyttet han, men det gjorde resten av selskapet. Til og med toalettet var av en annen verden! Det renset, tørket, vasket og blåste deg både foran og bak. Nysjerrig som jeg er prøvde jeg ut de fleste funksjonene, men brukte rimelig lang tid inne på toalettet, så da jeg vendte tilbake til toalettet lurte Mr. Bao på om jeg følte meg bra siden jeg hadde vært så lenge borte...
Toalettet og maten var supert, men det var ikke det beste med kvelden! Jeg fikk århundrets merkeligste og beste kompliment fra eieren av reisebyrået i Suzhou som var vertskapet til herligheten, jeg var forøvrig plassert ved hans venstreside som tegn på at jeg var en høyt respektert gjest. Tilbake til komplimentet. Han syntes jeg drakk øl som en ordentlig skandinavisk viking. Uken før hadde han vært i middag med den svenske direktøren i volvo som hadde holdt et imponerende nivå på øl drikkingen sin. Og såvidt han kunne huske var ikke jeg noe dårligere! Det er ikke hverdag man blir sammenlignet med svenske direktører, men når sjansen byr seg blir man absolutt smigret.

Dagen derpå var det rett tilbake til virkeligheten som engelsklærer. Enda flere templer, palasser og hager sto på programmet. Me and my entourage

Me and my entourage

Populær lærer

Populær lærer

Noe som førte til enda mer posering sammen med elever. Fint smil

Fint smil

Ni Hao

Ni Hao

Hvis noen som skal reise med TTC til Kina leser denne bloggen har jeg et råd til dere: Ikke be kinesere om å ta bilde av dere eller gi dem kameraet ditt for knipsing med deg i fokus. Det første bildet valgte en av mine kjære elever å zoome inn på meg slik at man får halve meg og halve dørkarmen. Til pappa: JEG HAR IKKE TATT DISSE BILDENE FOR JEG VET GODT AT MAN SKAL HA LUFT BÅDE OVER OG UNDER. På det andre bildet spør jeg meg spørsmålet: Hva er poenget med å ha en 600 år gammel pagoda i bakgrunnen når man kan ha flotte skiferfliser i forgrunnen i stedet? All ære til kjemilæreren.
Pagoda

Pagoda

Jeg sier over og ut for denne gang med et av de bedre bildene av meg fra denne turen. Det var en skoletur som bød på mange overraskelser og jeg fikk sett elevene mine ha det gøy. At de endelig fikk lov til å være tenåringer og ikke dødelig seriøse arbeidsmaur på langt over 30.

Skrevet av superhanske 06:46 Arkivert i Kina Tagged me landscapes waterfalls sunsets_and_sunrises lakes buildings people trees sky friends teacher suzhou Kommentarer (0)

Shanghai baby!

Tredje til sjette april tilbragte jeg i Shanghai, grunnet Qing Ming festival. Som åpenbart er en kinesisk festival der de ærer forfedrene sine og besøker gravstedene. De ofrer mat, brenner røkelse, avfyrer fyrverkeri og brenner falske penger. Til hell og lykke for både levende og døde. Valutaen i himmelen er åpenbart falske yuan da det er det som brennes. Hvis noen som leser dette er i nærheten av min begravelse vil jeg veldig gjerne ha med et par hundre falske yuan i kisten eller at det brennes når den tid kommer slik at jeg er sikret inngang til perleporten.

Men over til mer festlige ting! Shanghai! Den kuleste byen jeg noen gang har vært i! Beijing var absolutt kult, men ikke i nærheten av det Shanghai har å by på. Sentrum i Shanghai er som en normal by, der det meste er sentrert uten de altfor store avstandene, i motsetning til Beijing der alt lå milevis unna hverandre. Uten overdrivelse minimum 20 minutter med taxi fra et sted til et annet hvis du var heldig uten altfor mye trafikk. Det i seg selv er ganske utrolig med tanke på at Shanghai er den største byen i Kina med sine respektive 25 millioner innbyggere.
Mange reisende

Mange reisende

Turen startet naturlig nok på Hefei togstasjon. Og allerede før vi nådde togstasjonen virket Shanghai som et fjernt mål selvom det bare er tre timer med tog. Vi brukte nemlig to og en halv time på å komme oss fra Shenquan (skolen) inn til togstasjonen. Når 12000 elever også er på reisefot er det lettere sagt enn gjort å få plass på en buss. Men vi kom oss omsider frem til Shanghai. Og når jeg sier vi var det mine tre engelske venner og meg som var på reisefot! Vi tok toget sammen, men bortsett fra det så jeg ikke stort til dem under oppholdet i Shanghai. Fordi Qing Ming er nasjonal ferie slik at de andre fra TTC i Beijing hadde også fri! Så vi møttes i Shanghai noe som var herlig og svært etterlengtet. Jeg liker plasseringen min, for all del. Men den er litt langt ute på landet, med få muligheter får spennende aktiviter på fredags og lørdagskvelder. Og ikke minst det å møte andre folk, engelskmennenen mine er hyggelige, men det er konstruerte vennskap. Vi kommer godt overens, men man blir litt lei av å tilbringe all tiden sammen med tre mennesker man egentlig ikke har så mye til felles med, rent bortsett fra at man er lærere på samme skole.

Etter en noe krunglete ankomst til hostellet mitt som innebar at jeg tok metroen med mindre suksess! Jeg presterte å ta metroen feil vei to ganger! Men da jeg endelig kom meg på riktig metro i riktig retning og hadde gått av på stasjonen var det et annet eventyr som meldte seg! Det å faktisk finne hostellet! Det lå i en sidegate til Nanjing lou, som er selveste Karl Johan i Shanghai var lettere sagt enn gjort! Jeg surret vell rundt i gode 30 minutter før jeg fant frem. Men vil ikke påstå at jeg hadde gått meg bort, jeg utforsket området.
Da jeg endelig hadde fått sjekket inn, hoppet jeg i en taxi til hostellet til danske Kathrine som har vært nevnt tidligere på bloggen og var sammen med en festlig gjeng fra Beijing. Utover kveld fikk jeg endelig kontakt med Hanne, som kom med fly fra det kalde nord! Ikke Norge, men Shenyang! Nærmeste storby til den Nord-Koreanske grensen. Og som hun så festlig sa det på klingene stryn dialekt: "Dei skriv i VG om at Kina rusta opp grensen til Nord-Korea, men eg har ikkje set ein einaste tanks, så det trur eg ikkje på i det heile tatt!" Vi bodde på samme hostell og jeg hadde gjort reservasjonen. Siden jeg ankom et par timer før henne, sjekket vi inn på forskjellige tidspunkt, til lettere forvirring for de kinesiske resepsjonistene, da vi har samme fornavn og de var bombesikre på at de ble forsøkt svindlet. To norske jenter som sjekker inn på samme navn! Heldigvis ordnet alt seg, og det var et gledelig gjensyn.

Som gode turister startet vi torsdagen tidlig og tok oss, med metro uten store problemer (på dette tidspunktet annså jeg meg selv som metroekspert) til Peoples Square. Fornøyelsespark

Fornøyelsespark

Det er vanskelig å se, men i bakgrunnen kan det skimtes en blå berg og dal bane, som er helt lik som dragen på tusenfryd!!!! Den er som alltid en slager, noe jeg og Kathrine visste å benytte oss av på lørdagen! På Peoples square møtte vi på en gruppe fra TTC, med engelsk Matt i tet. Som en god sightseeing tørst engelskmann hadde han laget sin egen "Shanglopedia" som omfattet de beste stedene å oppsøke i Shanghai. En ting skal være sikker, du tuller ikke med engelskmenn og sightseeing! Slik at vi trasket Shanghai opp og ned. Høye bygninger

Høye bygninger

Forbi et uendelig antall høye bygninger. Bygning

Bygning

Og tradisjonelle bygninger. Er ikke helt sikker på alt jeg så, men det var mye fint. Bilde i speil

Bilde i speil

Speilbilder er alltid en slager. Trutmunn

Trutmunn

Det skal vanskelig gjøres å traske Shanghai opp og ned uten å få en snæpsjot av en trutmunnet, søt Bergenser og en meget, meget shov danske! Bambus

Bambus

Skyline

Skyline

The bund med Shanghais skyline i bakgrunnen. Dette er det eneste noenlunde representative bildet jeg har fra den delen av Sightseeingen. Hadde mange kule på min kjære iPone, men som dessverre er umulig å oppdrive da den ble stjålet fredag kveld/natt.

Etter den heftige sightseeingen var det selvfølgelig tur for å dra ut! Og Hanne hadde noen bekjente fra Stryn som var i Shanghai! To morsomme og kule fiskere som var i Kina for å sjekke med fabrikken, da de designer og selger solbriller. Lover at det ikke er noen sponsing av noe slag, jeg nevner det fordi de var morsomme. De var våre guider, og rundt klokken to syntes jeg det var på tide å ta kvelden fordi jeg var veldig trøtt. Så jeg hoppet i en drosje for å komme meg tilbake til hotellet. Vet ikke helt hva som skjedde, men jeg sovnet i drosjen og ble vekket av to hyggelige amerikanere som lurte på hvor jeg skulle, og da svarte jeg at jeg egentlig var på vei hjem for å legge meg. Det syntes de var trist og de lurte på om jeg ville være med på en klubb. Det syntes jeg var en strålende idé, slik at det som egentlig skulle bli en forholdsvis tidlig kveld ble til en tidlig morgen, da jeg returnerte til hostellet klokken syv neste morgen etter en herlig natt med to hyggelige amerikanere!
Bygninger

Bygninger

Bygninger og regn var det masse av i Shanghai. Fredagen var gjengen noe redusert, men det stoppet ikke den sightseeing hungrige ungdommen. Deilig dansk ludder

Deilig dansk ludder

Dansken tok oss med til French consession, som er et område med mange hyggelige kafeer og butikker! Dit vil jeg absolutt tilbake en dag! Det var som en oase midt i ørkenen, der du ikke merket noen ting til storbyens tjas og mas. Ny volvo?

Ny volvo?

De hadde lansering av den nye volvo v40 med dansere inne i et monter. Everybody was kung fu fighting

Everybody was kung fu fighting

Vi bega oss tilbake til den beryktete Nanjing lou, og ingenting er komplett uten kong fu pose. Tåke

Tåke

Tro det eller ei! Men i en kinesisk storby var det faktisk tåke og lavt skydekke ikke smog! Selvportrett

Selvportrett

Dette skulle dokumenteres med varierende hell.
Massasje

Massasje

Deretter bare det avsted til et massasjestudio! Helt fantastisk med en times massasje! Toppen av kransekaken var de fine antrekkene vi ble utsyrt med.Gotta love the pyjamas

Gotta love the pyjamas


Den siste dagen jeg var i Shanghai var det selvfølgelig strålende solskinn, noe annet hadde vært merkelig. Gatemusikant

Gatemusikant

Schpa kæbe

Schpa kæbe

Hanne lurer på om sangeren/gitaristen var albino eller om han var vestlig. Vanskelig å si for sikkert, men vi konkluderte med det første. Lørdagen ble ikke brukt til veldig mye fornuftig da det var et såre strev å møte mine tre engelske venner igjen og skaffe togbilettene. Jeg hadde bookingnummeret til togbilettene på telefonen, som ble stjålet kvelden i forveien... men kom omsider i kontakt med den, vi fikk hentet bilettene og avtalte å møtes rundt fem på togstasjonen. Da skulle resten av TTC folket opp i diverse høye bygninger noe jeg dessverre ikke fikk med meg, fordi jeg ikke ville rekke det og komme meg til togstasjonen for å møte de engelske vennene.

I god L'Orsa ånd var jeg for en gangs skyld tidlig som resulterte i at jeg ble sittende utenfor togstasjonen i en god halvtime og vente. Der kom jeg i snakk med en kul type fra Madagaskar som hadde mistet toget sitt til Nanjing der han studerte til å bli ingeniør. Han ble ringt opp etter 20 minutter av noen venner som hadde fått tak i nye biletter og jeg ble igjen overlatt til meg selv. Torget utenfor togstasjonen ble da offer for kameraleking. Snakk om sola så skinnern

Snakk om sola så skinnern

Panorama

Panorama

Gult er kult

Gult er kult

Da jeg endelig traff på mine engelske venner bar det av gårde tilbake til Hefei. Livet på landsbygda, er og blir livet på landsbygda slik at bussene tilbake til landsbyen vår sluttet å gå klokken ni, og vi var der fem over ni. Da ordnet jeg opp og fikk skaffet oss en svart drosje tilbake til Feidong for 60 yuan! Noe som jeg er veldig stolt av, da standaren på fixed prices ut til vår kjære landsby er 20 yuan per pers! Sparte altså 20 yuan der, som tilsier ca. 5 kr per pers. Men penger spart er penger tjent!

Til faste lesere: bare hyggelig med et langt innlegg! Det er bare å abbonere, for snart kommer det et nytt fyldig innlegg, da jeg har vært på klassetur med en kinesisk klasse til Suzhou! Et lite hint: kinesisk skoletur er så langt unna norsk skoletur som du kommer!

Skrevet av superhanske 06:07 Arkivert i Kina Tagged me buildings skylines people parties night trains friends shanghai shenquan Kommentarer (0)

学校生活

Nå har jeg vært lærer i en måned og snart en uke. Jeg liker barna og barna liker meg. Skjønt at det kan være en overdrivelse på noen punkter å kalle de barn, da mine elver er alt fra 16-18 år gamle. Men i henhold til oppførsel vil jeg kalle dem barn, kinesiske 16 årringer er meget umodne og det motsatte kjønn er den værste fiende på alle punkter. Hvis noen skulle stusse over at elevene mine er fra 16-18 år i og med at jeg bare underviser på senior 1, har det den enkle forklaring at det kinesiske skolesystemet er noe annerledes enn det norske. Det er uvisst hvordan det er mulig at de har ulik alder, men det har de i allefall.
Bizzi lærer

Bizzi lærer

Jeg har 18 klasser med cirka 60 elever i hver klasse som vil tilsi 1080 elever totalt. Det er naturlig at jeg liker noen klasser bedre enn andre. Forløpig har class 22 utmerket seg som noen små djevler. De toppet denne kåringen fredag for to uker siden, da de nektet å høre på meg, og de fikk et heller ublidt møte med laoshi L'Orsa. Som førte til at de ikke turte å si noe resten av timen og satt som noen tente lys. Lyset som strømmet ut av øynene deres signaliserte ikke glede, heller frykt. Da jeg kom inn i klasserommet på fredag hadde de skrevet dette på tavlen. Love

Love

En klasserepresentant av noe slag reiste seg opp og beklaget klassens oppførsel forrige uke. Han lurte på om jeg kunne tilgi dem, for de var veldige taknemlige for å ha en "foreign friend". Det hele kuliminerte med at jeg fikk en flaske med appelsin og annanas juice. Dette smeltet selvfølgelig et ungt lærerhjerte og vi er nå perlevenner hele gjengen. Jeg vet ikke helt hva som overrasket meg mest, unskyldningen eller det faktum at han sa det hele på engelsk som var forståelig! Denne eleven har aldri åpnet munnen i timen, og har enten ristet på hodet eller dødd av flauhet de gangene jeg har prøvd å kommunisere med han.

Den siste uken har jeg introdusert invitasjon, der en av aktivitetene har gått ut på at de skal lage en telefonsamtale i grupper på fire, der to personer inviterer hverandre til en aktivitet. Jeg har vært strålende fornøyd med innsatsen til elevene, de gjorde faktisk det jeg ba dem om! Etterpå har noen utvalgte fått lov til å fremføre herligheten foran klassen, mens de sitter på stoler rygg mot rygg for å gjøre det hele så autentisk som mulig. Meget kreativt, da det er et konsept jeg har klekket ut helt på egenhånd. Som tidligere nevnt var innsatsen upåklagelig, som har ført til en del latter både fra meg og elever.

1. I was wondering if you wanted to come with me to USA, to move in to the white house.
2. The white house in Washington?
1. Yes.
2: That's not the White house, it's the black house.
1. I'm sorry, my mistake. When we move in there it will be the yellow house.
2. You are cleaver. See you in Washington.
1. Yes, bye

1: Hey, do you wanna be my first lady?
2: Why?
1: Because my name is Xi Jinping, and I've just become the Chinese president.
2: Yes, please. That sounds lovely. When are we moving to Beijing?
1: Great! Tomorrow, met me at the school gate at 11. pm

Class 32

Class 32

Det første bidraget kom fra Class 32. En veldig livlig og morsom klasse. Som ble utrolig fasinert av en liten tegnefilm jeg viste om påskeharen. Han ene lurte på hvor "the easterbunny lives", og da sa jeg at det er oppdiktet akkurat som julenissen. Han ble stående som det største spørsmålstegnet, håper virkelig ikke jeg ødela noen barnslige illusjoner.... Man vet aldri hvor modne kinesiske tenåringer kan være.

Skrevet av superhanske 03:49 Kommentarer (0)

(Innlegg 6 - 10 av 20) « Side 1 [2] 3 4 »