Nǐ hǎo!

Hei alle sammen!

I går landet vi i på den største flyplassen jeg noensinne har vært på! Den var så stor at det gikk et eget tog mellom terminalen og bagasjebåndet! Vi kom oss ut av bagasjehentingen og fant resten av teach and travel gruppen med en gang! Der var det mange hyggelige og trøtte folk! Vi ventet ca. 40 minutter på at alle skulle lande og komme seg ut av visumkontrollen, som jeg åpenbart kom meg gjennom siden jeg sitter her i Kina og skriver det andre blogginnlegget.
Vi kom til stedet vi skulle bo, og fikk rommene! Jeg har et flott alenerom med vanlig do! Lysbryteren var det litt værre å finne, og jeg holdt på i nesten 10 minutter før jeg fandt den på utsiden av rommet, over sengen. En periode sto jeg og klappet for å sjekke om det var slik lyset kom på.

Vi fikk en liten omvisning på området der vi ble vist undervisningsbygningen og matsalen. Ble også vist et kjøpesenter der jeg inntok mitt aller første måltid. En merkelig nuddelsuppe som faktisk var veldig god! Det var nudler med en merkelig suppe... Men veldig god!

Nuddelsuppe

Hele lørdagen hadde vi fri, slik at vi ville benytte oss av muligheten til å besøke den himmelske fredsplass, og den forbudte by! Det ville vise seg at den forbudte by, faktisk var forbudt, fordi den var stengt for dagen.

Den himmelske fredsplass

Den himmelskefredsplass

Jeg var på den himmelske freds plass med Iris fra Belgia og Jeanette fra Østerrike, vi skulle egentlig møte Pia, Marte og Hanne Sofie (de andre norske jentene) som kom i en annen taxi, da det ikke var plass til alle sammen i en. Når vi endelig ankom den fredfulle plassen hadde vi ikke sjangs til å finne de, eller de finne oss. Men det gikk helt fint! Så når Iris, Jeanette og jeg skulle ta taxi hjem spurte vi en hyggelig kinesisk politimann som faktisk smilte om veien til en drosjeholdeplass. Han pekte nedover gaten og til høyre. Vi trasket en laaaaang opp og ned uten hell. Da vi endelig fikk praiet en drosje ante ikke han hvor adressen vår var, så da kom den en hjelpsom mann og begynte å forklare. Drosjesjåføren ble sinna da den ukjente blandet seg, så han kjørte. Men da hadde den ukjente en løsning, som gjorde at vi trodde han var vår redningsmann. Men det viste det seg ikke å være, han hadde en bil ventende som han sa skulle kjøre oss hjem, men når de låste dørene så vi ikke kom oss ut begynte vi å lukte ugler i mosen. Så vi ropte stopp og de stoppet, og vi gikk ut. Også begynte vi å traske gaten oppover igjen mens vi lette etter taxi. Vi fikk stoppet en, og da vi var på vei mot den kom det en kinesisk mann løpende, og tok den istedet for oss. En veldig lite sympatisk mann som tok vår taxi, og da han kjørte vinket han mens han smilte et sleskt smil. Smilet hans lignet veldig på det Even pleier å ha når jeg får kjeft og ikke han. Så tok det et par minutter, og vi fikk ENDELIG en drosje som visste hvor vi skulle. Jeg vil gjerne takke den kinesiske drosjesjåføren ved navn Lee som kjørte oss hjem.

Nuddelsuppe

Iris og Jeanette som poserer stolt foran Siemens bygningen, som skal være et landemerke de fleste drosjesjåfører vet om. Beklager litt blurry bilde, hvis man konsentrer seg, eller er kjent i Beijing kan man skimte de lett gjenkjennelige grønne Siemens bokstavene i bakgrunnen.

Etter en dramatisk hjemreise slo jetlagen inn og jeg sovnet ca. kl. 19. Jeg sov sammenhengende til 07.10, da ble jeg vekket av de herlige tonene fra min iPhone. Frokost her er hver morgen fra 07.00-08.15. Så jeg kommer ikke til å leve noe slarafen liv. Frokosten var grei, men veldig annerledes en det jeg er vant til, som alt annet her i Kina. Klokken 9 var det introduksjon og velkommen fra lederen i TTC som varte til ca. 11. Klokken 11 er det lunsj og jeg spiste en ris med veldig god sursøt kylling. Nå har jeg pause frem til 12.45, da fortsetter programmet nå skal det være forskjellige aktiviteter, blant annet noen ice-breaker games også kommer det en kinesisk student som skal forklare hvordan skolesystemet i Kina fungerer! Så dette blir spennende!!